Selvik og Fremads historie

BEGYNNELSEN
Den spede begynnelse, som senere førte til et behov for et møte- og forsamlingslokale i Selvik og omegn, oppsto da en velstående skogeier og investor ved navn Willem Stibolt bestemte seg for å investere i området. Han kjøpte opp enorme arealer i Selvik og vestover mot Eiker, Skoger og Konnerud, totalt 165 000 mål. I 1896 kjøpte han gården Nedre Selvik som omfattet store skogsarealer og Selvikelva.

SELVIK BRUK
Stibolt hadde en visjon og forretningsidé, kort beskrevet i hans dagbok fra året 1900:
"Jeg spekulerer på at kjøpe Selvik Hovedgård med gjenværende skove, utnytte vandfallet til et 3000 Tons amerikansk Træsliperi, ramme det hele sammen til et Gods med Jordbrug, Teglverdrift, Skovdrift og Træsliperi".

Og Stibolt var en handlingens mann. I 1902 stod et lite tresliperi ferdig ved Selvikelvas utløp. Det fikk navnet Selvik Bruk, med 25 ansatte ved oppstart. Ikke overraskende for oss i dag var kraftpotesialet i elva kraftig overvurdert. Tørre somre og lange perioder med driftstans førte fra første stund til uro blant de ansatte og deres familier. I 1907 ble det dannet en arbeidermannsforening med en oppslutning på 17 medlemmer. Kraftproblemene forsøkte Stibolt nå å løse ved å investere i Norges første kullfyrte kraftverk for sliperier. Produksjonskapasiteten ble doblet og antall ansatte økt til 45.

Men det var ikke nok. Dårlig økonomi og fortsatt store problemer med kraftforsyningen og derved driftstanser førte til bitter strid, radikalisering av arbeidsstokken og, til slutt, streik. Stibolt forsøkte å løse dette ved å hente inn streikebrytere. Det ble som å helle besin på bålet, også arbeiderne mellom. Det gikk særdeles dårlig. I 1910 måtte bedriften kaste inn håndkleet. Arbeidsforholdene og det sosiale klimaet i Selvik var elendige. "Agitatorer" ble bragt på banen og arbeiderne holdt "konspirative" møter i hverandres stuer. I ettertid må vi kunne si at dersom Stibolt hadde sett skriften på veggen, ville bedriften ha investert i et Folkets Hus 10 år før det ble realisert. Det ville muligens vært hans mest vellykkede investering.

STIBOLT-PERIODEN TAR SLUTT
Et nytt selskap med navn A/S Skollenborg ble stiftet. Enorme investeringer i kraftverk ble foretatt i Numedalslågen i Kongsbergområdet for å løse kraftproblemene en gang for alle. For å finansiere disse ble Stibolt tvunget til å selge sine store skogsområder. Disse beholdt navnet Selvik Bruk. Eier av storgården ble den kjente Andresen-familien, på folkemunne kalt "Tobakks-Andresen", som fremdeles eier gården.

Men bedriften var nå kraftig forgjeldet og gikk i 1913 konkurs. Stibolt-epoken i Selvik og Sande var nå over. Men det kan trygt slås fast at dte var Willem Stibolt som la grunnlaget for Selvik, med den kommende videreutviklingen av industri og tettstedet Selvik. Bedriften ble nå i flere år en "kasteball" med stadige nye eiere: Centralbanken i Norge, Treschow, Vestfold fylke og, endelig, Einar Wahlstrøm i 1920. Navnet på bedriften ble nå A/S Sande Træsliperi.

Et fruktbart og organisert samarbeid mellom Sande kommune og Wahlstrøm ga snart resultater: Tomt for ny skole, dvs. nåværende Selvik skole, ble fradelt allerede i 1918. Bevegelsen Egne Hjem (forløperen til boligkooperasjonen) ble bragt på banen  i 1920. Både kommunen og bedriften skilte ut tomter. De kommende årene ble 45 "egne hjem" og 11 småbruk fradelt. Arbeidsstokken var økende med bedre markedsforhold. Selvik begynte å ta form slik vi ser området i dag.

TIL SIST: FORSAMLINGSLOKALE
Men noe manglet i det faglige samarbeidet og miljøet ved bedriften. Det samme gjaldt det sosiale fellesskapet blant ansatte og deres familier, for et stadig stigende antall beboere i Selvik og omegn. De manglet et forsamlingslokale!

Kommunen skilte ut tomt i 1919 til en pris beløpende til 500,-. Tresliperiet bidro med kapital og arbeiderne med en stor dugnadsinnsats. I 1921 stod Folkets Hus Fremad ferdig oppført.

OG DA BEGYNTE TING Å SKJE:
Selvik kvinneforening ble stiftet i 1921, Selvik kooperative handelslag i 1922, musikkorps i 1925, Selvik idrettsforening i 1926, Selvik AUF i 1932. Foreningens storstevne, ledet av AUF-formann Trygve Bratteli, ble avholdt dette året. Her ble i stort omfang avholdt møter og kurs, eksempelvis kurs for opplæring i yrkeshygiene. I 1933 hadde Sande Tresliperi 150 ansatte. Fremad hadde som forsamlingslokale en viktig rolle i lokalmiljøet i forbindelse med de historiske begivenhetene rundt krakket i 1929 og splittelsen av arbeiderbevegelsen i Norge på slutten av 1920-tallet. Bedriften kom seg gjennom krakket og fagforeningen forble på "den demokratiske siden" av fagbevegelsen etter splittelsen. Fremad ble senere tilholdssted for agitasjonsmøter mot en gryende fascisme. I 1939 var Sande Tresliperi en av landets største sliperibedrifter. Fremad hadde en helt sentral rolle i turbulente tider for bedriften og med hensyn til samholdet blant ansatte og innbyggere i Selvik. Krigen fikk store konsekvenser for alle - men det er en historie for seg.

FREMAD I EN NY TID
Tresliperiet fikk hjulene relativt raskt i gang etter krigen. Basert på nye markedsbehov og ny teknologi kom Sande Paper Mill A/S i drift i 1960. Selvik ble motoren i hele kommunens vekst. På topp var nær 500 mennesker ansatt ved de to bedriftene. Forsamlingslokalet var en liten, men viktig og fullt ut integrert brikke i bedriftenes drift og områdets sosiale liv. Med nye tider kom også nye behov for et samlingssted. Her ble etterhvert organsiert og tilrettelagt for aktiviteter som kino, barneteater, trim for eldre, kor, ungdomsklubb, bingo osv. En tid ble "lillesalen" benyttet som klasserom for Selvik skole. Det var klubbhus for Selvik idrettsforening, fagorganisasjonen og foreningsvirksomhet generelt.

Men med nye tider kom også nye utfordringer for industrien. Ny teknologi og markedsforhold gjorde at driften av Sande Tresliperi opphørte i 1981. Eierskapet av Fremad ble overdratt til Selvik idrettsforening. I den sammenheng ble det gjennomført en stor oppgradering av lokalet. Men bedriftsøkonomien ble anstrengt med tresliperiet ute av bildet. Manglende vedlikehold ble synlig med årene. Samtidig bragte nye tider nye behov og tilbud til kultur- og fritidsaktiviteter for alle aldersgrupper. Aktiviteten rundt Fremad var nedadgående.

Mange trodde at konsekvensen av Sande Paper Mills konkurs i 2002 ville føre til nedgangstider og avfolkning av tettstedet Selvik. Men det motsatte skjedde. Med sin enestående beliggenhet ved Sandebukta ble konsekvensen tilflytting og vekst, ikke minst av barnefamilier.

SELVIK VEL OVERTAR
Sammenslåingen av IL Vinn og Selvik idrettsforening i 2007 til Sande sportsklubb (SSK) ble et nytt vendepunkt i Fremads nesten 100-årige historie. SSK ble gjennom sammenslåingen eier av flere klubbhus og anlegg enn foreningen så behov for. Fremad ble i 2011 derfor overdratt til Selvik Velforening. Et stadig stigende antall beboere, inkludert på Nordre Jarlsberg Brugge, så verdien av å ha et forsamlings- og kulturhus i Selvik og omegn. Ikke bare det, det dreier seg om et lokale som er en sentral del av hele lokalsamfunnets fremvekst og utvikling.

I samarbeid med kommunen har Selvik Velforening mottatt store økonomiske tilskudd fra Vestfold fylkeskommune. Dette har sammen med bidrag fra bedrifter i Sande og en enorm dugnadsinnsats, satt de nye eierne i stand til å oppgradere og tilbakeføre bygget til gammel standard, så langt som mulig. Totalt er det investert verdier for ca. 2,5 millioner kroner. Lokalet er av Vestfold fylkeskommunes kulturavdeling erklært å være verneverdig. Det finnes vernede bygg i Vestfold med mindre historie i veggene enn Fremad!

Nye tilbud, ikke minst for barn innen idrett og fysiske aktiviteter sommer som vinter, barnekino m.m. er igjen kommet i gang. Utleievirksomheten har tatt seg kraftig opp. Lag og foreninger leier lokalet regelmessig. Lokalet benyttes i stort og stigende omfang til sosiale arrangementer, både private og åpne tilsetninger. Kronen på verket kom da Selvik Velforening mottok Sande kommunes kulturpris for 2013. Dette ikke minst fordi foreningen har ivaretatt kommunens eneste gjenværende Folkets Hus, til nytte for kommende generasjoner.

Og kulturprisen akter foreningen å vise seg verdig til å ha mottat!

Tekst: Odd Tonby, leder i Fremad husstyre, Selvik Velforening